Bokmålsordboka
blek, bleik
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bleik | bleikt | bleike | bleike |
| blek | blekt | bleke | bleke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| bleikere | bleikest | bleikeste |
| blekere | blekest | blekeste |
Opphav
av dansk bleg; norrønt bleikrBetydning og bruk
- med svak farge;
Eksempel
- bleke stjerner;
- det bleke lyset fra lampa
- brukt som adverb
- blekt rosa
- om ansiktsfarge: hvit, blodløs
Eksempel
- blek, men fattet;
- være blek som et laken
- svak, slapp, dårlig
Eksempel
- laget leverte en blek innsats
- vag, utydelig
Eksempel
- ha et blekt minne om noe
Faste uttrykk
- blek om nebbetom ansiktsuttrykk: blek og rådvill