Nynorskordboka
mygg 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein mygg | myggen | myggmyggar | myggane |
Opphav
norrønt mý; samanheng med my (1Tyding og bruk
insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
Døme
- varme stader har fleire myggar som spreier sjukdomen
- brukt i ikkje-teljeleg tyding:
- det er meir mygg i år enn det var i fjor;
- når sola går ned, kjem myggen i hopetal;
- myggen bit