Bokmålsordboka
stabel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stabel | stabelen | stabler | stablene |
Opphav
av lavtysk stapel i betydning1 og 2, av norrønt stǫpull i betydning 3; samme opprinnelse som støpulBetydning og bruk
- lagvis ordnet haug
Eksempel
- en stabel med planker, aviser
- underlag som et fartøy hviler på mens det bygges
- tapp i hengsel
Faste uttrykk
- gå av stabelenbli sjøsatt; også: finne sted