Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
unge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ungi
, av
ung
Betydning og bruk
avkom av dyr
Eksempel
purka fikk 16
unger
barn
Eksempel
ha stua full av
unger
;
jent
unge
, gutt
unge
, rakker
unge
, ramp
unge
Artikkelside
pludre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, lydord
Betydning og bruk
snakke utydelig, bable
Eksempel
ungen lå og
pludret
småprate
Eksempel
pludre om løst og fast
Artikkelside
sikkel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
sikle
(
1
I)
, silder
Eksempel
høre
sikkelet
av vann nede i ura
spytt som siver ut av munnen
Eksempel
ungen hadde
sikkel
nedover haka
Artikkelside
klisse
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kleime
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre
klissete
(1)
;
kline
Eksempel
deigen
klisset
seg til fingrene
;
klisse
til noe
dulle med
;
forkjæle
Eksempel
ungen er blitt
klisset
for mye med
Artikkelside
linne
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli mildere, stilne, gi seg
Eksempel
det
linner
i været nå
svøpe, reive i mykt stoff
Eksempel
ungen ble linnet fra under armene og helt ned til føttene
Artikkelside
krabbe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
krabbe
(
1
I)
Betydning og bruk
krype på alle fire
;
kravle
(1)
Eksempel
ungen hadde så vidt lært å
krabbe
Faste uttrykk
krabbe til køys
legge seg
Artikkelside
kosedyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kose
Betydning og bruk
lekedyr
til å kose med
Eksempel
ungen har en bamse som
kosedyr
Artikkelside
kravle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krafla
Betydning og bruk
ta seg fram på hender og føtter
;
krabbe, krype
;
slepe seg fram
Eksempel
ungen
kravlet
på gulvet
;
kravle
seg opp en skråning
vrimle
,
yre
(
2
II)
,
myldre
Eksempel
bedervet mat som det
kravlet
og krøp mark i
Artikkelside
inniblant
preposisjon
Betydning og bruk
inne blant, inne mellom
;
blant
Eksempel
det var vanskelig å finne ungen
inniblant
alle menneskene
brukt som
adverb
: av og til
;
innimellom
(4)
,
iblant
(2)
Eksempel
inniblant
kom det uværsdager
Artikkelside
intetanende
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke aner noen ting
Eksempel
ungen gikk
intetanende
ut på den usikre isen
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
unge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungi
;
av
ung
Tyding og bruk
avkom av dyr
eller
menneske (sett i høve til mor
eller
foreldre)
;
barn
(1)
Døme
katta har fått (fire) ungar
;
nabokona fekk unge i går
;
ei andemor med ti ungar
;
dei har fem ungar frå 12 til 22 år
foster
Døme
med unge
–
gravid
menneske (
eller
dyr) som enno ikkje er vakse (
eller
har nådd ungdomstida)
;
barn
(3)
Døme
gutunge
;
jentunge
;
andunge
;
grisunge
;
ein unge på fem år
;
både ungar og vaksne (folk)
;
ho er berre ungen
–
svært ung
;
den kråka må da vere ein unge
Artikkelside
plumpe
plumpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
falle eller tråkke i vatn, gjørme
eller liknande
med ein dump lyd
Døme
ungen plumpa i sølevatnet
Faste uttrykk
plumpe uti
seie noko dumt
;
dumme seg ut
plumpe ut
seie noko uforvarande
;
forsnakke seg
ho plumpa ut med sanninga
om ytring: bli sagt på ein uoverlagt eller klossete måte
han skulle ikkje sagt det, men det berre plumpa ut av han
Artikkelside
pludre
pludra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, lydord
Tyding og bruk
snakke utydeleg, bable
Døme
ungen låg og pludra
småprate
Døme
dei pludrar om alt og ingenting
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
peng
,
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, frå vestgermansk
Tyding og bruk
mynt
(1)
(eller pengesetel)
Døme
mora gav ungen ein peng
i
fleirtal
: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
norske pengar
;
ha pengar i lommeboka
i
fleirtal
: verdi som pengesetlar og myntar har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
tene pengar
;
leggje seg opp pengar
;
ha pengar i banken
;
dei lånte pengar til bil
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
store pengar
mykje pengar
;
stor forteneste
tene store pengar
;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
prikke
prikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje prikkar
;
lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
prikke ei linje
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
prikke hol på ein ballong
kjenne som stikk
;
jamfør
prikkande
Døme
det prikkar i beina mine
røre ved, pirke i
Døme
ungen skrik når ein prikkar på han
;
prikke i maten
pirke på
;
kritisere
Døme
ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
han prikkar ballen i mål
Faste uttrykk
prikke inn
markere på kupong eller liknande
prikke inn elleve rette
få til å passe
;
tilpasse
han hadde prikka inn forma til NM
i ballspel: sparke, sende inn i mål
ho prikka inn tre skot
Artikkelside
meis
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiss
Tyding og bruk
vidjekorg til kløvsal
eller
til å bere på ryggen
;
grovt nett (av tau
eller
vidje) til å pakke høy i
berande ramme på ryggsekk
Døme
ein gammal sekk med utvendig meis
beremeis
Døme
ha ungen med i meis
Artikkelside
klisse
klissa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kleime
(
2
II)
Tyding og bruk
kline seg fast
;
kleime
(
2
II
, 1)
Døme
sveitten fekk håret til å klisse seg
gjere
klissete
(1)
;
smørje
(
2
II)
,
kline
(1)
Døme
klisse til fingrane
dulle med
;
forkjæle
Døme
ungen er vorten klissa for mykje med
Artikkelside
først
2
II
,
fyrst
3
III
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei setning som uttrykkjer tid
;
så snart
Døme
først eg snur meg, er ungen borte
kvar gong, når
Døme
det er vent først våren kjem
dersom
Døme
først eg berre våga, gjorde eg det
sidan, ettersom
Døme
først det er gjort, får det vere slik
all den stund, når
Døme
kvifor gjorde du det, først du lova å la vere
Artikkelside
følgje
3
III
,
følge
3
III
,
fylgje
4
IV
følgja, følga, fylgja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fylgja
;
jamfør
tysk
folgen
Tyding og bruk
fare eller gå saman med (nokon)
;
eskortere
Døme
følgje nokon heim
;
følgje ein på turen
;
følgje gjestene ut
;
følgje straumen
;
slutt å følgje etter meg!
kome etter (som neste ledd)
;
avløyse
Døme
brev følgjer seinare
;
ei vond tid følgde
;
mykje følgde i kjølvatnet av hendinga
;
følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
fare langs
Døme
følgje vegen
;
vegen følgjer stranda
;
helikopteret følgjer terrenget
;
følgje horisonten med auga
rette merksemda mot
;
observere, oppfatte, studere
Døme
følgje hendingane på nært hald
;
følgje ein med auga
;
følgje utviklinga nøye
;
følgje kampen på storskjerm
handle i samsvar med
;
rette seg etter
;
lyde
(
1
I
, 3)
Døme
følgje samvitet
;
følgje råda frå styresmaktene
;
følgje føredømet til nabolandet
;
denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
vere resultat
eller
slutning
Døme
av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
vere
eller
henge saman med
;
høyre til
Døme
det følgjer mykje stress med jobben
;
det følgjer slikt liv med henne
;
må hell og lykke følgje deg!
namnet følgjer ætta
ta regelmessig del i
Døme
følgje undervisninga
;
mange sjåarar følgjer serien kvar veke
få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
Døme
følgje kvarandre på Instagram
;
det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium
Faste uttrykk
følgjast åt
vere i lag
;
gå saman
godt og vondt plar følgjast åt
følgje av seg sjølv
vere sjølvsagd
følgje ein til grava
delta i gravferda til nokon
følgje med
bli med, halde tritt
;
vere merksam
;
passe på
følg med inn!
sokken følgde med da ho tok av seg støvelen
;
følg med ungen litt!
du må følgje med i tida
;
eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
følgje opp
gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål
;
utfylle, komplettere
følgje opp ei sak
;
lova må følgjast opp i praksis
;
følgje opp suksessen
;
følgje opp kurset med praktiske øvingar
følgje på
halde følgje
;
kome etter
;
halde fram
om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100