Bokmålsordboka
pludre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pludre | pludrer | pludra | har pludra | pludr!pludre! |
| pludret | har pludret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pludra + substantiv | pludra + substantiv | den/det pludra + substantiv | pludra + substantiv | pludrende |
| pludret + substantiv | pludret + substantiv | den/det pludrede + substantiv | pludrede + substantiv | |
| den/det pludrete + substantiv | pludrete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk, lydordBetydning og bruk
- snakke utydelig, bable
Eksempel
- ungen lå og pludret
Eksempel
- pludre om løst og fast