Bokmålsordboka
klisse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klisse | klisser | klissa | har klissa | kliss! |
| klisset | har klisset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klissa + substantiv | klissa + substantiv | den/det klissa + substantiv | klissa + substantiv | klissende |
| klisset + substantiv | klisset + substantiv | den/det klissede + substantiv | klissede + substantiv | |
| den/det klissete + substantiv | klissete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med kleime (2Betydning og bruk
- gjøre klissete (1);
Eksempel
- deigen klisset seg til fingrene;
- klisse til noe
- dulle med;
Eksempel
- ungen er blitt klisset for mye med