Bokmålsordboka
forkjæle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkjæle | forkjæler | forkjælte | har forkjælt | forkjæl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkjælt + substantiv | forkjælt + substantiv | den/det forkjælte + substantiv | forkjælte + substantiv | forkjælende |
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
degge for mye med;
skjemme bort
Eksempel
- bli forkjælt av besteforeldrene
- brukt som adjektiv
- et bortskjemt og forkjælt barn