Bokmålsordboka
sikle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sikle | sikler | sikla | har sikla | sikl!sikle! |
| siklet | har siklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sikla + substantiv | sikla + substantiv | den/det sikla + substantiv | sikla + substantiv | siklende |
| siklet + substantiv | siklet + substantiv | den/det siklede + substantiv | siklede + substantiv | |
| den/det siklete + substantiv | siklete + substantiv | |||
Opphav
av sikeBetydning og bruk
- renne med svak lyd, risle
Eksempel
- det siklet og rant nedenfor breen
- slippe spytt ut av munnviken
Eksempel
- sikle i skjegget
- ha lyst på
Eksempel
- sikle etter, på noe