Nynorskordboka
prikke
prikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prikkaå prikke | prikkar | prikka | har prikka | prikk!prikka!prikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prikka + substantiv | prikka + substantiv | den/det prikka + substantiv | prikka + substantiv | prikkande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- setje prikkar;lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
- prikke ei linje
Døme
- prikke hol på ein ballong
- kjenne som stikk;jamfør prikkande
Døme
- det prikkar i beina mine
- røre ved, pirke i
Døme
- ungen skrik når ein prikkar på han;
- prikke i maten
- pirke på;kritisere
Døme
- ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
- i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
- han prikkar ballen i mål
Faste uttrykk
- prikke inn
- markere på kupong eller liknande
- prikke inn elleve rette
- få til å passe;
tilpasse- han hadde prikka inn forma til NM
- i ballspel: sparke, sende inn i mål
- ho prikka inn tre skot