Bokmålsordboka
barn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et barn | barnet | barn | barnabarnene |
Opphav
norrønt barn; beslektet med bære (1Betydning og bruk
- avkom i første ledd etter mennesker
Eksempel
- få barn;
- foreldre og barn
- nyfødt barn
Eksempel
- føde et velskapt barn;
- det står bra til med mor og barn
- person som ikke er voksen;person som ikke har nådd myndighetsalder
Eksempel
- glede seg som et barn;
- av barn og fulle folk får en høre sannheten;
- filmen er forbudt for barn
- person i forhold til en tros- eller åndsretning
Eksempel
- Guds barn
- som etterledd i ord som
- blomsterbarn
- sognebarn
- umoden, naiv person
Eksempel
- han er et stort barn
Faste uttrykk
- barn av sin tidperson formet av tiden han eller hun lever i
- brent barn skyr ildenen unngår å gjøre samme feilen to ganger
- gjøre med barngjøre gravid
- gå med barnvære gravid
- ikke mors beste barnperson med tvilsom karakter
- Israels barnjødene
- kjært barn har mange navnsamme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
- like barn leker bestfolk som ligner hverandre, går best sammen
- sette barn pågjøre gravid
- sette barn til verdenfå barn;
føde - være bare barnetvære svært ung
- være med barnvære gravid