Nynorskordboka
beremeis
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein beremeis | beremeisen | beremeisar | beremeisane |
| hokjønn | ei beremeis | beremeisa | beremeiser | beremeisene |
Tyding og bruk
meis (1, 2) til å bere nokon eller noko i