Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
107 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøklene – forlegge eller miste;
    • tulle bort penger – bruke penger på tull (3
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene
Artikkelside

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • tenne opp i peisen – nøre opp;
    • tenne på et hus – sette fyr på
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa
  3. få en sprengladning til å gå av;
    om motor: starte
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
    • i overført betydning: bli opphisset
      • da han slo, tente jeg for alvor;
      • tenne på, bli tent på noe – bli fyr og flamme

Faste uttrykk

  • tenne på
    føle seg tiltrukket av, bli fyr og flamme over (noe, noen)
Artikkelside

stund

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt stund

Betydning og bruk

  1. (kort) tidsrom, øyeblikk
    Eksempel
    • jeg kommer om en liten stund;
    • ha en ledig stund;
    • ha sine lyse stunder;
    • være preget av stundens alvor;
    • holde ut til siste stund;
    • i samme stund;
    • i denne stund;
    • den store stund(en) er kommet;
    • ha en hyggelig stund sammen
  2. Eksempel
    • gi seg gode stunder – gi seg god tid;
    • ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

  • all den stund
    så lenge, ettersom
  • med tid og stunder
    med tiden, etter hvert
Artikkelside

stemme 2

verb

Betydning og bruk

  1. avgi stemme (1 ved valg eller avstemning
    Eksempel
    • stemme for, imot et forslag;
    • stemme på et politisk parti;
    • stemme med de borgerlige
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk, stille (5, 2)
    Eksempel
    • stemme fela, gitaren;
    • stemme et piano
  3. bringe i den eller den sinnsstemning
    Eksempel
    • situasjonen stemmer til alvor
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være vemodig, vennlig, krigersk stemt
  4. være i samsvar med
    Eksempel
    • det du sier, stemmer ikke;
    • regnestykket ditt stemmer;
    • målene stemmer ikke
  5. uttale en språklyd med svingende stemmebånd;
    som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • ‘b’, ‘d’, ‘g’ er stemte lyder, ‘p’, ‘t’, ‘k’ ustemte

Faste uttrykk

  • stemme i
    sette i med, begynne (å synge eller spille)
  • stemme tonen ned
    også: dempe seg
  • være stemt for
    foretrekke
Artikkelside

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en uskyldig spøk;
  • gjøre noe for spøk;
  • slå noe bort i spøk;
  • ta noe for spøk;
  • spøk og alvor;
  • storm på sjøen er ikke spøk, ingen spøk – ingen lett sak, ingen behagelig situasjon
Artikkelside

spakne

verb

Betydning og bruk

  1. bli spak(ere)
    Eksempel
    • de spaknet da det ble alvor
  2. Eksempel
    • vinden spaknet
Artikkelside

skrømt

substantiv intetkjønn

Opphav

av skrømte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var både tusser og skrømt på den gamle gården
  2. Eksempel
    • skrømt eller sannhet
    • bløff
      • halvt på skrømt, halvt på alvor
Artikkelside

skjemt

substantiv hankjønn

Opphav

av skjemte

Betydning og bruk

munter, spøkefull tale, spøk
Eksempel
  • tåle skjemt;
  • alvor og skjemt
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fast – feste;
      • sette noe i avisen – rykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette seg – sige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fast – målbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deig – lage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette opp – gjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et hus – reise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noe – utsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra
Artikkelside

røyne

verb

Opphav

norrønt reyna

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • røyne mye motgang
  2. ta (på)
    Eksempel
    • arbeidet røyner på

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjelder, blir alvor
Artikkelside

Nynorskordboka 60 oppslagsord

gråte

gråta

verb

Opphav

norrønt gráta

Tyding og bruk

felle tårer ved sinnsrørsle (og samstundes gje frå seg klagande lyd, hikst eller hulk)
Døme
  • gråte av sorg;
  • gråte av glede;
  • han byrja å gråte;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ingenting å gråte for

Faste uttrykk

  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
Artikkelside

finstemd, finstemt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument: som er fint stemd (2
  2. som er nøye tilpassa
    Døme
    • ein finstemd balanse mellom komikk og alvor
Artikkelside

alvorstyngd

adjektiv

Tyding og bruk

prega av alvor;
Artikkelside

alvorsgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

alvorsfull

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av alvor;
Artikkelside

yppast

verb

Opphav

sjå yppe

Tyding og bruk

refleksivt: kome opp, byrje
Døme
  • det er mangt som yppast med skjemt og endar med alvor
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)
Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullet – tulle el. rote seg bort;
  • svare borti tull – i hør og heim;
  • gjere noko på tull – ikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han
Artikkelside

trøyte 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • både alvor og trøyte
Artikkelside

trøyskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • finne på trøyskap;
  • både arbeid og trøyskap, alvor og trøyskap
Artikkelside
Side 4 av 6