Bokmålsordboka
spakne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spakne | spakner | spakna | har spakna | spakn!spakne! |
| spaknet | har spaknet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spakna + substantiv | spakna + substantiv | den/det spakna + substantiv | spakna + substantiv | spaknende |
| spaknet + substantiv | spaknet + substantiv | den/det spaknede + substantiv | spaknede + substantiv | |
| den/det spaknete + substantiv | spaknete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bli spak(ere)
Eksempel
- de spaknet da det ble alvor
Eksempel
- vinden spaknet