Bokmålsordboka
skjemte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjemte | skjemter | skjemta | har skjemta | skjemt! |
| skjemtet | har skjemtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjemta + substantiv | skjemta + substantiv | den/det skjemta + substantiv | skjemta + substantiv | skjemtende |
| skjemtet + substantiv | skjemtet + substantiv | den/det skjemtede + substantiv | skjemtede + substantiv | |
| den/det skjemtete + substantiv | skjemtete + substantiv | |||