Bokmålsordboka
skjemt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skjemt | skjemten | skjemter | skjemtene |
Opphav
av skjemteBetydning og bruk
munter, spøkefull tale, spøk
Eksempel
- tåle skjemt;
- alvor og skjemt