Bokmålsordboka
moro 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en moro | moroen | moroer | moroene |
| hunkjønn | ei/en moro | moroa | ||
Opphav
av mot (1 og ro (1Betydning og bruk
Eksempel
- dans og moro;
- det ble brått slutt på moroa;
- uskyldig moro;
- være full av moro;
- for moro skyld
Faste uttrykk
- ha moro av
- synes at noe eller noen er komisk
- ha lyst til eller interesse av
- jeg skulle ha moro av å prøve
- være/ bli med på moroavære eller bli med på alt som foregår;
ta det som følger med