Artikkelside

Bokmålsordboka

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen tidtrøytetidtrøytentidtrøytertidtrøytene
intetkjønnet tidtrøytetidtrøytettidtrøytatidtrøytene

Opphav

av norrønt þreyta, egentlig ‘få til å tryte (III), ta slutt’; -trøyte

Betydning og bruk

noe som en korter tiden med, underholdning