Nynorskordboka
tull 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tull | tullet | tull | tulla |
Tyding og bruk
- dum handling;tøys, vrøvl
Døme
- gjere noko tull;
- finne på tull;
- slutt med dette tullet!
- det var berre tull og tøys med han;
- snakke tull
- fjas, skjemt;spøk, erting
Faste uttrykk
- på tullikkje på alvor
- ho sa det på tull