Bokmålsordboka
gjenferd
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et gjenferd | gjenferdet | gjenferd | gjenferdagjenferdene |
Opphav
av dansk genfærd, opprinnelig ‘det å ferdes på nytt’Betydning og bruk
- skikkelse av en avdød som viser seg;
Eksempel
- gjenferdet hjemsøkte familien;
- han ser ut som et gjenferd
- noe som minner om fortiden;noe som virker gammeldags og utdatert
Eksempel
- kolonitidens gjenferd henger ennå igjen;
- gjenferdene fra landets dårlige samvittighet trår fram