Bokmålsordboka
bløff
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bløff | bløffen | bløffer | bløffene |
Opphav
av engelsk bluff; jamfør bløffeBetydning og bruk
usann og villedende framstilling av noe
Eksempel
- alt han fortalte, var bløff;
- forsøke seg med en bløff