Bokmålsordboka
bløffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bløffe | bløffer | bløffa | har bløffa | bløff! |
| bløffet | har bløffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bløffa + substantiv | bløffa + substantiv | den/det bløffa + substantiv | bløffa + substantiv | bløffende |
| bløffet + substantiv | bløffet + substantiv | den/det bløffede + substantiv | bløffede + substantiv | |
| den/det bløffete + substantiv | bløffete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk bluff (verb)Betydning og bruk
villede noen bevisst ved å framstille noe annerledes enn det i virkeligheten er
Eksempel
- bløffe om sin identitet;
- bløffe seg til seier