Bokmålsordboka
stund
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stund | stunden | stunder | stundene |
| hunkjønn | ei/en stund | stunda | ||
Opphav
norrønt stund; sammenheng med stå (3Betydning og bruk
- (kort) tidsrom;øyeblikk
Eksempel
- i denne stund;
- i samme stund;
- den store stunden er kommet;
- holde ut til siste stund;
- være preget av stundens alvor;
- ha sine lyse stunder;
- ha en hyggelig stund sammen;
- ha en ledig stund;
- jeg kommer om en liten stund
- tid, anledning
Eksempel
- ikke ha stunder til noe
Faste uttrykk
- med tid og stundermed tiden;
etter hvert;
før eller senere