Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

ta tørn

Betydning og bruk

slutte å tulle, gi seg;
Se: tørn

ankervakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vakt(tørn) når et fartøy ligger for anker
    Eksempel
    • holde ankervakt
  2. instrument som melder fra om ankeret løsner

vakttørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tørn i vakttjeneste

tørne

verb

Opphav

engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2
  2. Eksempel
    • tørne rundt
  3. Eksempel
    • bilene tørnet sammen
  4. i uttrykk som
  5. bli gal, gå fra vettet
    Eksempel
    • tørne gal
    • upersonlig: klikke, gå rundt for
      • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
  • tørne ut
    gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke

tørn 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. omgang med tau eller trosse rundt pæl
  2. løkke som kan danne seg i ukveilet tau

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle, gi seg

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn; beslektet med tur (1 og turn I , turnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha tørn
    • i overført betydning:
      • alle leieboerne tok sin tørn på dugnaden
  2. Eksempel
    • en stri tørn

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. stiv, strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Eksempel
    • vinden ble striere og striere;
    • elva gikk stri;
    • ølet fløt i strie strømmer
  3. Eksempel
    • en stri og hard person;
    • stå stritt på sitt
  4. Eksempel
    • en stri tørn;
    • ha det stritt
    • drøy
      • å forlange så mye er litt for stritt

sjøvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vakt(tørn) på fartøy under gang i sjøen;
motsatt ankervakt

rundtørn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tørn (2 av tau omkring for eksempel pullert eller rundholt

Nynorskordboka 12 oppslagsord

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

ta tørn

Tyding og bruk

slutte å tulle, gje seg;
Sjå: tørn

vakttørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørn i vaktteneste

tørne

tørna

verb

Opphav

engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tørne noko rundt
  2. Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  3. feste med tørn (2, 2)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  4. ankre opp;
    leggje til
    Døme
    • båten tørnar i sundet
  5. gå frå vitet, bli galen
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen
    • upersonleg: klikke, gå rundt
      • det har tørna for han
  6. i uttrykk
  7. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt; slutte arbeidsøkta, ta kveld
  • tørne ut
    få (nokon) på vakt, purre, vekkje
  • tørne ut
    (stå opp og) gå på vakt (særleg til sjøs); gå (ut) på arbeid, byrje arbeidet

tørning 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein tørning
  2. Døme
    • gjere noko i fleire tørningar;
    • halde på i éin tørning
  3. Døme
    • ein hard tørning

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • rortørn;
    • ha fire timars tørn
    • del av felles arbeid eller oppgåve;
      tak (2
      • alle tok sin tørn på dugnaden
  2. Døme
    • vi hadde ein strid (el. hard) tørn i skogen i dag

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sveive nokre tørn
  2. omgang med tau eller trosse rundt ein påle
  3. lykkje eller snurr på tau eller trosse
    Døme
    • lina har fått tørn
  4. i uttrykk
    Døme
    • no får de jammen ta tørn

Faste uttrykk

  • ta tørn
    slutte å tulle, gje seg

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr; av strid (1

Tyding og bruk

  1. som står rett opp eller ut;
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. Døme
    • kald og stri vind;
    • elva gjekk stri;
    • ølet flaut i strie straumari rikelege mengder
  3. Døme
    • ei stri og hard kvinne;
    • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    Døme
    • ein stri tørn;
    • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris

sjøvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vakt(tørn) på fartøy som er i sjøen; til skilnad frå ankervakt

rundtørn

substantiv inkjekjønn

Opphav

engelsk round turn; av tørn (2

Tyding og bruk

enkel omgang;
tørn (2, 2) med tau, trosse og liknande rundt ein påle eller liknande