Bokmålsordboka
rundtørn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et rundtørn | rundtørnet | rundtørn | rundtørnarundtørnene |
Opphav
av engelsk round turn; jamfør tørn (2Betydning og bruk
enkel omgang med tau, trosse eller lignende, for eksempel rundt en påle;
jamfør tørn (2, 1)