Nynorskordboka
tørne
tørna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tørnaå tørne | tørnar | tørna | har tørna | tørn!tørna!tørne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tørna + substantiv | tørna + substantiv | den/det tørna + substantiv | tørna + substantiv | tørnande |
Opphav
av engelsk turn; same opphav som turnereTyding og bruk
- feste med tørn (2, 1)
Døme
- tørne tauet til ein påle
- snu, dreie
Døme
- tørne noko rundt
- støyte, brase, brake
Døme
- sykkelen tørna mot eit tre;
- bilane tørna saman;
- laga tørnar saman i finalen
- drive, flyte
Døme
- båten tørnar rundt
- gå frå vitet;bli galen;klikke
Døme
- har du tørna?
- tørne galen;
- det har tørna for han
Faste uttrykk
- tørne inngå av vakt
- eg tørna inn i titida
- tørne utgå på arbeid
- eg tørner ut klokka fem om morgonen