Nynorskordboka
rundtørn
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit rundtørn | rundtørnet | rundtørn | rundtørna |
Opphav
engelsk round turn; av tørn (2Tyding og bruk
enkel omgang;
tørn (2, 2) med tau, trosse og liknande rundt ein påle eller liknande