Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
111 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

suksess

substantiv hankjønn

Uttale

suksesˊs eller  sukseˊ

Opphav

gjennom fransk succès, fra latin successus ‘forløp, framgang’; beslektet med suksedere

Betydning og bruk

heldig utfall;
Eksempel
  • forfølge suksessen;
  • boka ble en suksess;
  • ha suksess i sin nye rolle
Artikkelside

sole seg

Betydning og bruk

Se: sole
  1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
    Eksempel
    • ligge på stranda og sole seg;
    • de badet og solte seg
  2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
    vise at en er fornøyd med egen suksess
    Eksempel
    • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

gjøre lykke

Betydning og bruk

vekke begeistring;
ha suksess;
Se: lykke
Eksempel
  • gjøre lykke hos publikum
Artikkelside

den amerikanske drømmen

Betydning og bruk

forestilling om at en gjennom hardt arbeid og talent kan oppnå velstand og suksess i USA;
Artikkelside

følge opp

Betydning og bruk

gå eller arbeide videre med noe mot et mål;
komplettere, utfylle (innholdet i);
Se: følge
Eksempel
  • forelesningene blir fulgt opp i gruppeundervisningen;
  • følge opp en suksess;
  • følge opp i praksis;
  • følge opp en sak
Artikkelside

selfmade

adjektiv

Uttale

selˊfmeid

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘selvgjort’

Betydning og bruk

som har oppnådd suksess uten hjelp fra andre
Eksempel
  • hun er en selfmade millionær

Faste uttrykk

  • selfmade man
    person som har arbeidet seg opp på egen hånd
Artikkelside

stange/renne hodet mot veggen

Betydning og bruk

møte uovervinnelige hindringer;
Eksempel
  • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
  • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
Artikkelside

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget eller  betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse
Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolper – se stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe (en del av kroppen)
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

suksess

substantiv hankjønn

Uttale

suksesˊs eller  sukseˊ

Opphav

gjennom fransk succès, frå latin successus ‘framgang’; samanheng med suksedere

Tyding og bruk

godt utfall;
Døme
  • ha suksess som skodespelar;
  • boka vart ein suksess;
  • følgje opp ein suksess
Artikkelside

selfmade

adjektiv

Uttale

selˊfmeid

Opphav

frå engelsk, opphavleg ‘sjølvgjord’

Tyding og bruk

som har oppnådd suksess utan hjelp frå andre
Døme
  • ho er ein selfmade millionær

Faste uttrykk

  • selfmade man
    person som har arbeidd seg opp på eiga hand
Artikkelside

sus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av suse

Tyding og bruk

  1. susande lyd;
    Døme
    • høyre susen frå elva
  2. Døme
    • det vart ikkje den heilt store susen over festen

Faste uttrykk

  • gjere susen
    gjere at noko går bra;
    vere årsak til suksess
    • det gode samarbeidet gjer susen
  • historisk sus
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
    • det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
  • sus av soge
    dåm av noko opphøgd frå eldre tid
    • det er ein sus av soge over denne plassen
  • sus i serken
    fart og liv
    • det blir fest og sus i serken
  • sus og dus
    munter hyggje;
    turing, festing
    • leve i sus og dus
Artikkelside

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe (ein del av kroppen)
Døme
  • ho soler leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; same opphav som presbyter

Tyding og bruk

  1. person med teologisk utdanning og vigsel til å gjere teneste i ein kyrkjelyd
  2. person som står for seremoniar og kultushandlingar i eit religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside

mett

adjektiv

Opphav

norrønt mettr; samanheng med mat

Tyding og bruk

  1. som ikkje er svolten;
    som har fått nok næring
    Døme
    • ete seg mett;
    • takk, eg er mett
  2. som har fått det ein treng av noko;
    nøgd
    Døme
    • eg var mett av gardslivet;
    • han er enno ikkje mett på suksess

Faste uttrykk

  • magen blir mett før auga
    brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
  • mett av dagar
    nøgd med kva ein har fått gjort i livet
    • han er sliten og mett av dagar;
    • men denne dama var enno ikkje mett av dagar
  • sjå seg mett på
    sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd;
    få nok av
    • eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet;
    • dei har sett seg mette på byen no
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

klokkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klokkari, opphavleg ‘den som ringjer med kyrkjeklokka’, frå lågtysk etter; mellomalderlatin

Tyding og bruk

kyrkjeleg tilsett som hjelper presten

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside

furore

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin furor ‘raseri’; samanheng med furie

Tyding og bruk

stormande fagning;
stor lykke;
Døme
  • ho vekte furore som songstjerne

Faste uttrykk

  • gjere furore
    vekkje oppsikt
    • Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball
Artikkelside
Side 1 av 7