Bokmålsordboka
suksess
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en suksess | suksessen | suksesser | suksessene |
Opphav
fransk succès, av latin successus ‘forløp, framgang’; beslektet med suksedereBetydning og bruk
hell, heldig utfall, framgang
Eksempel
- forfølge suksessen;
- boka ble en suksess;
- ha suksess i sin nye rolle