Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

hell 1

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et hellhellethellhellahellene

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt heill ‘varsel, lykke’; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • må hell og lykke følge deg!
    • ha hellet med seg;
    • sitte i hell i kortspill;
    • hun har med hell forsøkt seg i politikken;
    • prøve seg på noe uten hell
  2. Eksempel
    • det var et hell at jeg traff deg nå

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
    • det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen