Artikkelside

Bokmålsordboka

flaks 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en flaksflaksenflakserflaksene

Opphav

fra svensk; av flakse

Betydning og bruk

(uventet) hell (1
Eksempel
  • ha flaks;
  • det var rene, skjære flaksen at det gikk bra