Bokmålsordboka
suksedere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suksedere | suksederer | suksederte | har suksedert | sukseder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| suksedert + substantiv | suksedert + substantiv | den/det suksederte + substantiv | suksederte + substantiv | suksederende |
Opphav
fra latin egentlig ‘gå inn under’Betydning og bruk
følge etter, avløse (i embete, på trone eller lignende)