Bokmålsordboka
regne 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regne | regner | regna | har regna | regn! |
| regnet | har regnet | |||
| regnte | har regnt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| regna + substantiv | regna + substantiv | den/det regna + substantiv | regna + substantiv | regnende |
| regnet + substantiv | regnet + substantiv | den/det regnede + substantiv | regnede + substantiv | |
| den/det regnete + substantiv | regnete + substantiv | |||
| regnt + substantiv | regnt + substantiv | den/det regnte + substantiv | regnte + substantiv | |
Opphav
norrønt regnaBetydning og bruk
- falle som regn
Eksempel
- det regnet og blåste
- i overført betydning:
Eksempel
- det regnet med lovord;
- når det regner på presten, drypper det på klokkeren – når en (høytstående) person oppnår fordel eller ære, faller det også noe på dem som står nær (eller under)