Nynorskordboka
suksedere
suksedera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å suksederaå suksedere | suksederer | suksederte | har suksedert | sukseder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| suksedert + substantiv | suksedert + substantiv | den/det suksederte + substantiv | suksederte + substantiv | suksederande |
Opphav
latin succedere eigenleg ‘gå inn under’Tyding og bruk
følgje etter;
løyse av (i eit embete, på ei trone eller liknande)