Nynorskordboka
sole 3
sola
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å solaå sole | solar | sola | har sola | sol!sola!sole! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sola + substantiv | sola + substantiv | den/det sola + substantiv | sola + substantiv | solande |
Opphav
av sol (1Tyding og bruk
la solstrålane treffe (ein del av kroppen)
Døme
- ho soler leggane
Faste uttrykk
- sole seg
- vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
- sitje på terrassen og sole seg;
- dei bada og sola seg
- nyte tilbeding for status eller prestasjon;
syne at ein er nøgd med eigen suksess- ho solar seg i sin eigen glans