Nynorskordboka
sole 3
sola
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å solaå sole | solar | sola | har sola | sol!sola!sole! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sola + substantiv | sola + substantiv | den/det sola + substantiv | sola + substantiv | solande |
Opphav
av sol (1Tyding og bruk
- refleksivt: varme, brenne seg i sola
- sitje og sole seg;
- bade og sole seg
- i overført tyding:
- sole seg i sin eigen glans – tydeleg vise at ein er nøgd med seg sjølv