Bokmålsordboka
stolpe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stolpe | stolpen | stolper | stolpene |
Opphav
norrønt stolpiBetydning og bruk
- faststående stokk, påle
Eksempel
- grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
- målstang
- skuddet gikk i stolpen og inn
- loddrett stokk i bindingsverk
- oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
Eksempel
- en skjorte med stolpe foran
Faste uttrykk
- opp ad stolper og ned ad veggerom løst og fast, i det uendelige