Bokmålsordboka
utbrent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utbrent | utbrent | utbrente | utbrente |
Betydning og bruk
- som er helt ødelangt av ild;jamfør brenne ut (1)
Eksempel
- utbrente ruiner
- i overført betydning: tappet for energi og arbeidsevne;
Eksempel
- hun var helt utbrent etter intenst kunstnerisk arbeid i fem år