Bokmålsordboka
utslitt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utslitt | utslitt | utslitte | utslitte |
Betydning og bruk
- som er slitt ut i bruk eller ved behandling
Eksempel
- utslitte klær
- utmattet, avkreftet
Eksempel
- være helt utslitt etter arbeidet