Bokmålsordboka
urimelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urimelig | urimelig | urimelige | urimelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| urimeligere | urimeligst | urimeligste |
Betydning og bruk
- som ikke virker trolig eller i tråd med fornuft;
Eksempel
- det lyder helt urimelig;
- en urimelig påstand;
- komme med urimelig kritikk
- som er vanskelig å ha med å gjøre;
Eksempel
- være vrang og urimelig;
- ikke vær så urimelig, da!
- med for stort krav;
Eksempel
- et urimelig forlangende;
- stille urimelige krav
- brukt som adverb: uforholdsmessig (1)
Eksempel
- et urimelig svært loft;
- bruke urimelig lang tid