Bokmålsordboka
ubeskjeden
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubeskjeden | ubeskjedent | ubeskjedne | ubeskjedne |
Betydning og bruk
som ikke er beskjeden (1);
for kravfull, for freidig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubeskjeden | ubeskjedent | ubeskjedne | ubeskjedne |