Bokmålsordboka
sport
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sport | sporten | sporter | sportene |
Opphav
engelsk av foreldet disport, gjennom gammelfransk; fra latin ‘moro, atspredelse’Betydning og bruk
- fritidsbeskjeftigelse;
Eksempel
- motorsport, seilsport, travsport, fjellsport, skisport, skøytesport, svømmesport
- noe som er spennende, populært
Eksempel
- epleslang er en yndet sport;
- det gikk sport i å ha den fineste hagen – en konkurrerte om