Bokmålsordboka
idrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en idrett | idretten | idretter | idrettene |
Opphav
norrønt íþróttBetydning og bruk
- kroppsøving, særlig slik som krever kroppslig dyktighet, styrke og/eller utholdenhet;
Eksempel
- drive idrett;
- idretten trenger større bevilgninger
- om eldre forhold: form for åndelig eller kroppslig virksomhet
Eksempel
- de gamle idrettene holmgang og diktekunst