Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1526 treff

Bokmålsordboka 723 oppslagsord

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, samme opprinnelse som rett (2, betydning trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

(kokt eller stekt) mat tillagt for seg eller som del av større måltid
Eksempel
  • servere en smakfull rett;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som et spisested lager mye av en viss dag
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig
Artikkelside

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene
Artikkelside

gjenkjøpsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å kjøpe tilbake noe en har solgt
Artikkelside

gjenboer, gjenbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nabo som en bor rett overfor
Eksempel
  • vi har ikke gjenboere
Artikkelside

givakt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør akt (3; av gi(v) akt, militær kommando

Betydning og bruk

  1. i militærvesen: det å stå i grunnstilling med stram holdning
    Eksempel
    • stå i stram givakt;
    • soldatene stod i givakt da dronningen ankom
  2. i overført betydning: det å stå rett eller klar til noe
    Eksempel
    • sjampanjeglassene stod i stram givakt;
    • nervene står i givakt før forestilling
Artikkelside

lovgivende makt/myndighet

Betydning og bruk

rett eller makt til å vedta lover;
Eksempel
  • Stortinget har lovgivende myndighet
Artikkelside

i løvegapet

Betydning og bruk

på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
Sjå: løvegap
Eksempel
  • de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet
Artikkelside

i løvehulen

Betydning og bruk

på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep;
Sjå: løvehule
Eksempel
  • han gikk rett inn i løvehulen der journalistene ventet
Artikkelside

Nynorskordboka 803 oppslagsord

rett 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr, opphavleg same opphav som rett (2, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

(kokt eller steikt) mat laga til som del av større måltid
Døme
  • ein rett med kylling;
  • tre retters middag

Faste uttrykk

  • dagens rett
    rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. om maske (2: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
    til skilnad frå vrang (2)
    Døme
    • strikke rette og vrange masker
  5. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  6. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  7. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  8. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  9. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått
Artikkelside

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett eller bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette ut ein veg;
    • rette ryggen;
    • rette seg opp
  2. strekkje fram, opp eller ut;
    gje med handa;
    rekkje, levere, fli
    Døme
    • rette fram handa;
    • rette opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot nokon
  3. vende mot nokon eller noko;
    adressere, mynte på
    Døme
    • det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
    • rette ein takk til;
    • rette auga mot noko
  4. ordne eller setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

Faste uttrykk

  • rette seg etter
    tilpasse seg til eller følgje
    • rette seg etter lova;
    • rette seg etter Språkrådets skrivereglar
Artikkelside

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve
  2. fjerne eller peike på feil og manglar;
    korrigere
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • læraren retta stilar;
    • rette på uttale
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person
Artikkelside

gjenbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nabo som bur rett ovanfor;
Døme
  • naboar og gjenbuarar blir varsla direkte
Artikkelside

gjenkjøpsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) til å kjøpe att noko ein har ått før;
Artikkelside

tøke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tǿki ‘utstyr’; av ta

Tyding og bruk

  1. det å vere tøk;
    gløggleik, rett grep, vit, skjøn, lag, evner;
    Døme
    • framtøke;
    • tiltøke;
    • ha (godt) tøke med (å gjere) noko;
    • ikkje ha tøke til noko;
    • det er lite tøke i han
  2. kar, behaldar til å ha eller bere noko i
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

lovgjevande makt

Tyding og bruk

rett eller makt til å vedta lover;
Døme
  • Stortinget har den lovgjevande makta
Artikkelside
Side 1 av 81