Bokmålsordboka
rett 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rett | retten | retter | rettene |
Opphav
samme opprinnelse som rett (2 betydning trolig fra lavtyskBetydning og bruk
(kokt eller stekt) mat tillagd for seg eller som del av større måltid
Eksempel
- dagens rett;
- tre retters middag