Nynorskordboka
krav 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit krav | kravet | krav | krava |
Opphav
norrønt krǫfTyding og bruk
Døme
- innfri krava;
- kome med krav om lønsauke;
- eit krav om respekt;
- stille visse krav for å vere med;
- stå på krava
- lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
Døme
- ha krav i buet
Døme
- få krav i posten
Faste uttrykk
- gjere krav påhevde retten til å krevje
- alle dei tre sønene gjorde krav på arven
- ha krav påha rett til å krevje
- ha krav på erstatning