Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
81 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

prestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; beslektet med prestere

Betydning og bruk

utført innsats eller arbeid;
Eksempel
  • en fremragende kunstnerisk prestasjon;
  • det var ingen dårlig prestasjon
Artikkelside

sole seg

Betydning og bruk

Se: sole
  1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
    Eksempel
    • ligge på stranda og sole seg;
    • de badet og solte seg
  2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
    vise at en er fornøyd med egen suksess
    Eksempel
    • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • fint sølv – ulegert, rent sølv;
    • grovt sølv – urent sølv fra gruve;
    • gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
    • sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
  2. (pryd)gjenstand av sølv (1)
    Eksempel
    • ha sølv i skuffer og skap
    • rikdom, penger
      • ha sølv på kistebunnen
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  3. om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
    Eksempel
    • silda blir ofte kalt havets sølv
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitenskap: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe (en del av kroppen)
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriterium

Betydning og bruk

  1. nedsettende omtale;
    Eksempel
    • bli utsatt for kritikk;
    • øve kritikk;
    • stå for kritikk;
    • komme med kritikk mot noen;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet;
    Eksempel
    • få negativ kritikk;
    • teaterstykket fikk god kritikk;
    • kritikken var ikke nådig
  3. vitenskapelig kildegransking

Faste uttrykk

  • under enhver kritikk
    svært dårlig
    • arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

ytelse

substantiv hankjønn

Opphav

av yte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ytelser fra folketrygden
  2. Eksempel
    • optimal ytelse av idrettsutøverne
  3. Eksempel
    • vinterdekk med god ytelse på snø og is
Artikkelside

triumftog

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. opptog etter en seier;
    Eksempel
    • romerske krigere som ble hedret med triumftog
  2. det å bli møtt med hyllest for en prestasjon eller suksess;
    Eksempel
    • året ble et politisk triumftog for partiet
Artikkelside

takt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin tactus ‘berøring’

Betydning og bruk

  1. i musikk: enhet med en bestemt grunnrytme;
    organisering av tidsenhetene som et musikkstykke kan deles inn i
    Eksempel
    • slå takten;
    • høre noen takter av melodien;
    • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk bevegelse, lyd eller gange;
    samsvar med en bestemt rytme eller bevegelse
    Eksempel
    • komme ut av takten;
    • holde takten;
    • han gikk i rask takt;
    • ro i langsom takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjertet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Eksempel
    • redusere takten i økonomien;
    • naturen bygges ned i økende takt
  6. prestasjon eller ferdighet som kan observeres
    Eksempel
    • vise gode takter;
    • laget viste lovende takter
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

prestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; samanheng med prestere

Tyding og bruk

utført innsats eller arbeid;
Døme
  • ein god sportsleg prestasjon;
  • det var slett ingen dårleg prestasjon
Artikkelside

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plass – få orden, klare opp;
      • alle gode ting er tre – tredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen! – løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle ting – allting;
      • ingen ting – ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv;
    • gedige sølv – reint sølv frå gruve;
    • grovt sølv – ureint sølv frå gruve;
    • fint sølv – ulegert, reint sølv
  2. (pryd)ting av sølv (1)
    Døme
    • eit fløytesett i sølv
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • greie sølv i NM
    • pengar, rikdom
      • ha sølv på kistebotnen
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte
Artikkelside

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe (ein del av kroppen)
Døme
  • ho soler leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside

rå 5

adjektiv

Opphav

norrønt hrár

Tyding og bruk

  1. som ikkje er (nok) kokt eller steikt
    Døme
    • rått kjøt;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers igjennom);
    Døme
    • rått vêr;
    • det var vanskeleg å få fyr på veden fordi han var rå
  3. som det ikkje er arbeidd med;
    som ikkje er foredla;
    Døme
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Døme
    • ein rå vits;
    • han er kjend for å vere rå i kjeften
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Døme
    • vere rå og hjartelaus;
    • bruke rå makt;
    • dommaren meinte det var for mykje rått spel i kampen
    • brukt som adverb:
      • fleire førarar køyrer rått i trafikken
  6. Døme
    • ein rå pris
  7. Døme
    • det var ein rå prestasjon;
    • det nye huset deira er heilt rått!
    • brukt som adverb:
      • han har gjeve ut eit rått bra album

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå gresk , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriterium

Tyding og bruk

  1. nedsetjande omtale;
    Døme
    • kome med kritikk;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna;
    Døme
    • få god kritikk
  3. vitskapleg kjeldegransking

Faste uttrykk

  • under all kritikk
    svært dårleg
    • saksbehandlinga er under all kritikk
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

fantastisk

adjektiv

Tyding og bruk

liksom i fantasien;
Døme
  • fantastiske planar;
  • ei fantastisk oppleving;
  • ein fantastisk prestasjon;
  • ho er fantastisk til å spele
  • brukt som adverb
    • fantastisk flink

Faste uttrykk

  • fantastisk litteratur
    litteratur som handlar om noko usannsynleg og uforklarleg;
    jamfør fantasy
Artikkelside
Side 1 av 5