Bokmålsordboka
varsle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varsle | varsler | varsla | har varsla | varsl!varsle! |
| varslet | har varslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| varsla + substantiv | varsla + substantiv | den/det varsla + substantiv | varsla + substantiv | varslende |
| varslet + substantiv | varslet + substantiv | den/det varslede + substantiv | varslede + substantiv | |
| den/det varslete + substantiv | varslete + substantiv | |||
Opphav
av varselBetydning og bruk
- informere om fare, lovbrudd eller lignende;
Eksempel
- varsle politiet;
- de varsler med lyssignal;
- hun varslet om mobbing;
- det ble varslet om glatte veier;
- hunden varsler
- gi beskjed om noe som skal skje
Eksempel
- varsle streik;
- butikken varsler at de skal stenge;
- det er varslet kuling
- være tegn på;
Eksempel
- uglens skrik varsler ulykke