Nynorskordboka
fenomenal
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
fenomenal | fenomenalt | fenomenale | fenomenale |
Opphav
gjennom fransk; frå greskTyding og bruk
- fenomenal prestasjon, hoppar;
- han er fenomenal på ski
- som adverb:
- fenomenalt god, mykje