Artikkelside

Bokmålsordboka

triumf

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en triumftriumfentriumfertriumfene

Opphav

fra latin ‘feltherres inntog i Roma etter en seier’, gjennom etruskisk fra gresk thriambos ‘hymne til Bacchus’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vitenskapelig triumf
    • stolthet over seier, seiersglede
      • med triumf i blikket
  2. opptog etter seier
    Eksempel
    • krigerne drog i triumf til kongen