Bokmålsordboka
prestere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prestere | presterer | presterte | har prestert | prester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prestert + substantiv | prestert + substantiv | den/det presterte + substantiv | presterte + substantiv | presterende |
Opphav
fra latin opprinnelig ‘stå foran’; jamfør prestasjonBetydning og bruk
- yte, greie, oppnå
Eksempel
- være motivert til å prestere på skolen;
- det ble prestert gode tider i løpet
- brukt ironisk: klare noe som ikke er til å skryte av
Eksempel
- han presterte å komme for sent tre dager på rad