Nynorskordboka
prestere
prestera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å presteraå prestere | presterer | presterte | har prestert | prester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prestert + substantiv | prestert + substantiv | den/det presterte + substantiv | presterte + substantiv | presterande |
Opphav
frå latin opphavleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjonTyding og bruk
- yte, greie, oppnå
Døme
- prestere på eit høgt nivå;
- ho presterte ny rekord
- brukt ironisk: greie noko som ikkje er til å skryte av
Døme
- domaren presterte å påstå at ballen aldri var inne